Storbritannia betaler tilbake evig lån

Finansdepartementet i Storbritannia skal nå betale tilbake statsgjeld ble tatt opp helt tilbake på 1800-tallet, og ved innsatsen under første verdenskrig.

Ifølge The Wall Street Journal er det statsobligasjoner verdt 218 millioner pund, utstedt av Winston Churchill i 1927 for å refinansiere gjeld Storbritannia tok opp for å finansiere krigsinnsatsen, som nå skal tilbakebetales.

Britiske myndigheter spilte typisk på offentlighetens patriotisme da den skulle finansiere krigen gjennom salg av obligasjoner. Eierskap i gjeldspapirene, som gir en rente på fire prosent årlig, er fordelt på 11.200 investorer.

Obligasjonene ble også benyttet til å refinansiere lån fra 1800-tallet. De har ingen forfallsdato, og blir nå betalt tilbake fordi Storbritannia kan låne til lavere rente enn fire prosent, som gjør det lønnsomt å refinansiere.

Økonomi-optimismen får en bratt knekk

I oktober er forbrukertillitsindeksen (CCI) på minus 3,2 poeng, det laveste nivået siden desember 2011, viser den siste tillitsmålingen fra Opinion.

Indeksen faller for andre måned på rad, og nedgangen fra september er på hele 6,0 poeng.

– Markant negativ utvikling

– Vi må tilbake til oktober 2011 for å finne et tilsvarende fall i forbrukertilliten. Indeksen for oktober ligger langt under gjennomsnittet etter ti målinger i år. Alle de fire indikatorene som samlet utgjør forbrukertillitsindeksen har en markant negativ utvikling fra september til oktober. Det største fallet er knyttet til forventningene til den økonomiske situasjonen for Norge om 12 måneder, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion i en pressemelding.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene.
Tror ledigheten skal stige

15 prosent tror den økonomiske situasjonen for Norge vil være litt eller mye bedre, mens hele 41 prosent tror den vil være litt eller mye dårligere, mot 26 prosent i september og 25 prosent i august.

– Forbrukerne har de to siste månedene i økende grad trodd at arbeidsledigheten vil være høyere om 12 måneder. Kun én gang siden juni 2009, nærmere bestemt i mars i år, er det flere enn nå i oktober som har trodd at arbeidsledigheten vil være høyere om 12 måneder, sier Høidahl.

CCI var på minussiden to ganger i fjor, ellers må man tilbake til desember 2011 for å finne en svakere forbrukertillit. Da var den på minus 3,5 poeng.

Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan man si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCI er under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.
– Bekymret for egen økonomi

Tidligere denne uken la det globale informasjons- og målingsselskapet Nielsen frem tall som viser at nordmenn er bekymret for egen økonomi, men ser optimistisk på fremtiden.

Selv om vi har en av de beste økonomiene i verden, er Ola Nordmann blitt mer bekymret for sin personlige økonomi.

Hele 51 prosent av nordmenn sier at utsiktene for deres personlige økonomi er enten dårlig, eller ikke så bra, ifølge den ferske Nielsen-rapporten, hvor man har spurt 30.000 personer fra 60 land om temaer fra jobb, økonomi og fremtidsutsikter innen egen personlig økonomi. Likevel sier 9 prosent av nordmenn at de har svært gode økonomiske utsikter i året som kommer. Dette er høyest i Europa, sammen med Danmark.

Til tross for bekymringer for privatøkonomien, er nordmenn fortsatt svært optimistiske med tanke på landets økonomi: 80 prosent mener vi ikke er i en økonomisk resesjon – dette er lavest i Europa. 64 prosent av EU-landene sier de er i en økonomisk tilbakegang.

Norges største bank avviser bitcoin-nekt – foreløpig

I går måtte den norske bitcoin-børsen JustCoin AS legge inn årene etter at banken deres bestemte seg for å avslutte samarbeidet med dem.

Ifølge JustCoin skal grunnen ha vært at de drev med digital valuta.

– Denne hendelsen demonstrerer behovet for desentraliserte betalingsnettverk, melder JustCoin AS i en melding til sine kunder tirsdag ettermiddag.

Det skal ikke bare være JustCoins egen bank som skal ha bestemt seg får å stoppe samarbeidet med digitale valutabørser. Selskapet hevdet at også andre norske banker skal ha bestemt seg for å sette en stopper for bedrifter som driver med bitcoin eller annen digital valuta.
DNB avviser

Tek.no har vært i kontakt med Norges største bank for å høre om de hadde vurdert å kutte kundeforholdet til digitale valutabørser. Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB avviser på sin side at banken per i dag har noen retningslinjer om å ikke ha bitcoinselskaper som kunder, men at dette er under vurdering.

– Vi er imidlertid åpne om at det er stadig flere banker som sier nei til transaksjoner knyttet til digitale valutaer, og at DNB som del av vårt internasjonale samarbeid mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet, også vurderer vår policy knyttet til dette, skriver Westerveld i en e-post til Tek.no.
Frykter ikke konkurransen

På spørsmål om hvordan DNB ser på konkurransen med uregulerte digitale valutaer forteller Westerveld at banken slettes ikke frykter den nye betalingsformen:

– Vi frykter ikke at dette skal ta over for regulerte valutaer (som den norske kronen, red.anm), og vi forventer også større grad av regulering av digitale valutaer i fremtiden.

Bank Norwegian leverer knalltall igjen

Bank Norwegian melder om et resultat etter skatt på 94,1 millioner kroner i 3. kvartal 2014, opp fra 61,1 millioner kroner i samme periode i fjor.

Resultatet før skatt ble 128,9 millioner kroner, sammenlignet med 84,8 millioner kroner året før.

Posten for nedskrivninger på utlån ble økt fra 21,5 til 35,4 millioner kroner. Dette tilsvarte 1,6 prosent av gjennomsnittlig brutto utlån.

Netto renteinntekter beløp seg til 254,1 millioner kroner, sammenlignet med 164,3 millioner kroner i 3. kvartal 2013.

Resultatfremgangen er drevet av sterk kunde- og utlånsvekst, økt kostnadseffektivitet, stabil kredittkvalitet samt resultatforbedring i Sverige.

Den sterke kunde- og utlånsveksten fortsatte altså i 3. kvartal. Utlånsporteføljen steg 740 millioner kroner og innskuddene økte 544 millioner kroner. Banken fikk 32.100 nye kunder i kvartalet.

Aksjen mangedoblet
Banken utstedte 500 millioner kroner i obligasjoner i 3. kvartal og opprettholdt den sterke likviditetsposisjonen.

– Bank Norwegian er godt kapitalisert med en konsolidert ren kjernekapitaldekning på 11,9 prosent. Konsolidert kapitaldekning utgjorde 15,4 prosent, skriver styret i rapporten.

Banken hadde per 30/9 en kundemasse på 422.400 kunder, fordelt på 52.900 lånekunder, 71.900 innskuddskunder og 297.600kredittkortkunder.

Bank Norwegian falt 1,3 prosent til 19,25 kroner i gårsdagens handel på OTC-listen, men reagerer opp i dagens handel. Oppturen er nærmere bestemt på 3,9 prosent til 20 kroner.

Så sent som ved inngangen til 2012 ble den fortsatt handlet for 2 kroner.

SR-Bank gir 5 millioner til studenthybler

Universitetet i Stavanger, UiS og Studentsamskipnaden, SiS, har dannet et felles prosjekt; «Rom for studenter» for å sørge for at byggingen av studentboliger går fortere enn det regjeringen legger opp til.

Målet er å samle inn 50 millioner kroner som vil gi 200 boliger. Hver studentbolig koster 250.000 kroner.

Fredag kunne konsernsjef i SpareBank1 SR-Bank Arne Austreid, daglig leder av Sparebankstiftelsen SR-Bank;Tor Dahle, styreleder i stiftelsen; Tom Tvedt og konserndirektør kommunikasjon Thor-Christian Haugland invitere rektor Marit Boyesen, styreleder i SiS Anders Aas Nordin, administrerende direktør i SiS Ellinor Svela og leder av innsamlingskomiteen i Rom for studenter; Leif Johan Sevland til frokost i bankens representasjonslokaler i Øvre Strandgate i Stavanger.

Der kunngjorde banken at 10 års bursdagsgaven til SiS og universitetet er 5 millioner kroner, 20 studenthybler. Før gaven fra banken, var det samlet inn penger til 93 hybler.

– Dette er helt fantastisk. Nå har vi penger nok til 113 hybler. Det er ikke dårlig etter ett års innsamling, sa administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Stavanger, Ellinor Svela.

–  Jeg utfordrer næringslivet videre: Hvem er den neste? Ethvert bidrag er like viktig. Dette handler om å rekruttere  studenter som blir arbeidskraft til vår region, sier hun til Aftenbladet.
Dyrest i landet

Det er flere årsaker til at studentenes boligsituasjon er utfordrende i vår region:
Stavanger-regionen er det dyreste området i landet å leie bolig i, ifølge Statistisk sentralbyrå. Høyt lønnsnivå i regionen gjør at færre leier ut deler av sin egen privatbolig. Regionen har mange ukependlere. Det er mye småhusbebyggelse og få eller ingen leiegårder. Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) har ventelister for studentboliger hele året.

– Vi markerer i år at vi er 175 år. Det er vi stolte av. I alle disse årene har vi vært prisgitt de regionale vekstforutsetninger. Derfor har vi, gjennom alle disse årene, kontinuerlig engasjert oss i tiltak som kan bidra til regional vekst, sa Arne Austreid under frokosten.

– Eksemplene er mange. Universitet i Stavanger er ett. Vi har alltid ment at det er viktig med et universitet i Stavanger for å sikre sterk regional konkurransekraft. Derfor har vi til nå bidratt med om lag 40 millioner kroner til utdanning og forskning underlagt universitetsmiljøet.

– Vi er bekymret for bosituasjonen for studentene som kommer til Stavanger. Det ønsker vi å gjøre noe med. Vi tror det er en god investering å sikre at enda flere gode hoder velger å studere ved UiS, og ikke minst bli værende i regionen etter endt utdannelse.

– Å fortsette med bidrag og støtte til utvikling av UiS, er i aller høyeste grad å handle strategisk. For at denne regionen, også i 2029 skal ha et robust og lønnsomt næringsliv, som en forutsetning for at folk vil leve og bo her, trenger vi forbedret innovasjonsevne.

– Å være gode på innovasjon kommer ikke av seg selv. Det krever dynamiske bedrifter og visjonære ledere på alle plan, det krever finansinstitusjoner som kan tilby risikokapital, og det krever en utdanningssektor som leverer kompetente og kreative talenter og arbeidskraft. Det siste er ikke bare begrenset til universitetet som utdanningsinstitusjon, men innbefatter all utdanning fra barnehage via grunn- og videregående skole til høyere utdanning.

– Skal vi utviklet fremragende innovasjonsevne, er vi avhengig av fremragende utdanningsinstitusjoner som skaper kompetanse. En regions innovasjonsevne handler ikke bare om forskning, men vel så mye om at vi har studenter med gode hoder som vil studere her. Da må vi legge forholdene bedre til rette for dette. I det minste ved å sikre studenter ved UiS et sted å bo, sa Austreid.